De viktigste endringene
- Høyere terskel for lovens anvendelse
Innslagspunktet for når anskaffelsesloven trer i kraft økes fra 100 000 kr til 500 000 kr eks. mva. Dette betyr at mindre anskaffelser ikke lenger omfattes av lovens formelle krav. Målet er å redusere administrativ byrde og gi større fleksibilitet i hverdagen for offentlige oppdragsgivere. - Fjerning av § 4 om grunnleggende prinsipper
Den såkalte § 4 – som har omhandlet grunnleggende prinsipper knyttet til nasjonale anskaffelser – blir opphevet. Dette gir større handlingsrom til å utforme egne nasjonale regler for anskaffelser som ikke er EØS-regulerte. - Samling og tydeliggjøring av samfunnshensyn
Tidligere spredte krav om samfunnshensyn – som klima- og miljøhensyn, krav i Norgesmodellen (lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger), og krav til menneskerettigheter – er nå samlet i loven. Dette gir et mer oversiktlig regelverk for offentlige oppdragsgivere og leverandører. - Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap
En ny bestemmelse løfter frem sikkerhets- og beredskapshensyn som en del av anskaffelsesformålet. Tydelig handlingsrom for å vurdere slike hensyn i anskaffelser er særlig relevant i en tid med økt geopolitiske utfordringer. - Innovasjon og strategi i fokus
Lovendringene inkluderer ny hjemmel for å fremme innovasjon gjennom anskaffelser, samt plikt til anskaffelsesstrategi og rutiner for samfunnshensyn. Dette gir offentlig sektor bedre muligheter til å jobbe strategisk med både måloppnåelse og samfunnseffekt.
Hva betyr dette i praksis?
Endringene gir på den ene siden større fleksibilitet, særlig for mindre anskaffelser. På den andre siden tydeliggjøres forventningene til at offentlige oppdragsgivere arbeider mer strategisk og bevisst med samfunnshensyn i sine innkjøp.
For mange vil dette derfor medføre behov for å oppdatere interne rutiner, strategier og malverk før regelendringene trer i kraft. De fleste bestemmelsene er planlagt å tre i kraft 1. juli 2026.
Les mer på Regjeringen nettsider.